Guthlac A, B
Verse Indeterminate Saxon
- 
Se bið gefeana fægrast           þonne hy æt frymðe gemetað,  
 engel ond seo eadge sawl!           Ofgiefeþ hio þas eorþan wynne,
 forlæteð þas lænan dreamas,           ond hio wiþ þam lice gedæleð.
 ðonne cwið se engel,           (hafað yldran had),
 
- 5
- 
greteð gæst oþerne,           abeodeð him godes ærende:  
 "Nu þu most feran           þider þu fundadest
 longe ond gelome.           Ic þec lædan sceal.
 Wegas þe sindon weþe,           ond wuldres leoht
 torht ontyned.           Eart nu tidfara
 
- 10
- 
to þam halgan ham."           þær næfre hreow cymeð,  
 edergong fore yrmþum,           ac þær biþ engla dream,
 sib ond gesælignes,           ond sawla ræst,
 ond þær a to feore           gefeon motun,
 dryman mid dryhten,           þa þe his domas her
 
- 15
- 
æfnað on eorþan.           He him ece lean  
 healdeð on heofonum,           þær se hyhsta
 ealra cyninga cyning           ceastrum wealdeð.
 ðæt sind þa getimbru           þe no tydriað,
 ne þam fore yrmþum           þe þær in wuniað
 
- 20
- 
lif aspringeð,           ac him bið lenge hu sel;  
 geoguþe brucað           ond godes miltsa.
 þider soðfæstra           sawla motun
 cuman æfter cwealme,           þa þe her Cristes æ
 lærað ond læstað,           ond his lof rærað;
 
- 25
- 
oferwinnað þa awyrgdan gæstas,           bigytað him wuldres ræste,  
 hwider sceal þæs monnes           mod astigan,
 ær oþþe æfter,           þonne he his ænne her
 gæst bigonge,           þæt se gode mote,
 womma clæne,           in geweald cuman.
 
- 30
- 
Monge sindon           geond middangeard  
 hadas under heofonum,           þa þe in haligra
 rim arisað.           We þæs ryht magun
 æt æghwylcum           anra gehyran,
 gif we halig bebodu           healdan willað;
 
- 35
- 
mæg nu snottor guma           sæle brucan  
 godra tida,           ond his gæste forð
 weges willian.           Woruld is onhrered,
 colaþ Cristes lufu,           sindan costinga
 geond middangeard           monge arisene,
 
- 40
- 
swa þæt geara iu           godes spelbodan  
 wordum sægdon           ond þurh witedom
 eal anemdon,           swa hit nu gongeð.
 Ealdað eorþan blæd           æþela gehwylcre
 ond of wlite wendað           wæstma gecyndu;
 
- 45
- 
bið seo siþre tid           sæda gehwylces  
 mætræ in mægne.           Forþon se mon ne þearf
 to þisse worulde           wyrpe gehycgan,
 þæt he us fægran           gefean bringe
 ofer þa niþas           þe we nu dreogað,
 
- 50
- 
ærþon endien           ealle gesceafte  
 ða he gesette           on siex dagum,
 ða nu under heofonum           hadas cennað,
 micle ond mæte.           Is þes middangeard
 dalum gedæled.           Dryhten sceawað
 
- 55
- 
hwær þa eardien           þe his æ healden;  
 gesihð he þa domas           dogra gehwylce
 wonian ond wendan           of woruldryhte
 ða he gesette           þurh his sylfes word.
 He fela findeð,           fea beoð gecorene.
 
- 60
- 
Sume him þæs hades           hlisan willað  
 wegan on wordum           ond þa weorc ne doð.
 Bið him eorðwela           ofer þæt ece lif
 hyhta hyhst,           se gehwylcum sceal
 foldbuendra           fremde geweorþan.
 
- 65
- 
Forþon hy nu hyrwað           haligra mod,  
 ða þe him to heofonum           hyge staþeliað,
 witon þæt se eðel           ece bideð
 ealra þære mengu           þe geond middangeard
 dryhtne þeowiað           ond þæs deoran ham
 
- 70
- 
wilniað bi gewyrhtum.           Swa þas woruldgestreon  
 on þa mæran god           bimutad weorþað,
 ðonne þæt gegyrnað           þa þe him godes egsa
 hleonaþ ofer heafdum.           Hy þy hyhstan beoð
 þrymme geþreade,           þisses lifes
 
- 75
- 
þurh bibodu brucað           ond þæs betran forð  
 wyscað ond wenaþ.           Wuldres bycgað,
 sellað ælmessan,           earme frefrað,
 beoð rummode           ryhtra gestreona,
 lufiað mid lacum           þa þe læs agun,
 
- 80
- 
dæghwam dryhtne þeowiaþ.           He hyra dæde sceawað.  
 Sume þa wuniað           on westennum,
 secað ond gesittað           sylfra willum
 hamas on heolstrum.           Hy ðæs heofoncundan
 boldes bidað.           Oft him brogan to
 
- 85
- 
laðne gelædeð,           se þe him lifes ofonn,  
 eaweð him egsan,           hwilum idel wuldor,
 brægdwis bona           hafað bega cræft,
 eahteð anbuendra.           Fore him englas stondað,
 gearwe mid gæsta wæpnum,           beoþ hyra geoca gemyndge,
 
- 90
- 
healdað haligra feorh,           witon hyra hyht mid dryhten.  
 þæt synd þa gecostan cempan           þa þam cyninge þeowað,
 se næfre þa lean alegeð           þam þe his lufan adreogeð.
 Magun we nu nemnan           þæt us neah gewearð
 þurh haligne           had gecyþed,
 
- 95
- 
hu Guðlac his           in godes willan  
 mod gerehte,           man eall forseah,
 eorðlic æþelu,           upp gemunde
 ham in heofonum.           Him wæs hyht to þam,
 siþþan hine inlyhte           se þe lifes weg
 
- 100
- 
gæstum gearwað,           ond him giefe sealde  
 engelcunde,           þæt he ana ongan
 beorgseþel bugan,           ond his blæd gode
 þurh eaðmedu           ealne gesealde,
 ðone þe he on geoguðe           bigan sceolde
 
- 105
- 
worulde wynnum.           Hine weard biheold  
 halig of heofonum,           se þæt hluttre mod
 in þæs gæstes god           georne trymede.
 Hwæt, we hyrdon oft           þæt se halga wer
 in þa ærestan           ældu gelufade
 
- 110
- 
frecnessa fela!           Fyrst wæs swa þeana  
 in godes dome,           hwonne Guðlace
 on his ondgietan           engel sealde
 þæt him sweðraden           synna lustas.
 Tid wæs toweard;           hine twegen ymb
 
- 115
- 
weardas wacedon,           þa gewin drugon,  
 engel dryhtnes           ond se atela gæst.
 Nalæs hy him gelice           lare bæron
 in his modes gemynd           mongum tidum.
 Oþer him þas eorþan           ealle sægde
 
- 120
- 
læne under lyfte,           ond þa longan god  
 herede on heofonum,           þær haligra
 sawla gesittað           in sigorwuldre
 dryhtnes dreamas;           he him dæda lean
 georne gieldeð,           þam þe his giefe willað
 
- 125
- 
þicgan to þonce           ond him þas woruld  
 uttor lætan           þonne þæt ece lif.
 Oþer hyne scyhte,           þæt he sceaðena gemot
 nihtes sohte           ond þurh neþinge
 wunne æfter worulde,           swa doð wræcmæcgas
 
- 130
- 
þa þe ne bimurnað           monnes feore  
 þæs þe him to honda           huþe gelædeð,
 butan hy þy reafe           rædan motan.
 Swa hy hine trymedon           on twa healfa
 oþþæt þæs gewinnes           weoroda dryhten
 
- 135
- 
on þæs engles dom           ende gereahte.  
 Feond wæs geflymed;           siþ þam frofre gæst
 in Guðlaces           geoce gewunade,
 lufade hine ond lærde           lenge hu geornor,
 þæt him leofedan           londes wynne,
 
- 140
- 
bold on beorhge.           Oft þær broga cwom  
 egeslic ond uncuð,           ealdfeonda nið,
 searocræftum swiþ;           hy him sylf hyra
 onsyn ywdon,           ond þær ær fela
 setla gesæton.           þonan sið tugon
 
- 145
- 
wide waðe,           wuldre byscyrede,  
 lyftlacende.           Wæs seo londes stow
 bimiþen fore monnum,           oþþæt meotud onwrah
 beorg on bearwe,           þa se bytla cwom
 se þær haligne           ham arærde,
 
- 150
- 
nales þy he giemde           þurh gitsunga  
 lænes lifwelan,           ac þæt lond gode
 fægre gefreoþode,           siþþan feond oferwon
 Cristes cempa.           He gecostad wearð
 in gemyndigra           monna tidum,
 
- 155
- 
ðara þe nu gena           þurh gæstlicu  
 wundor hine weorðiað           ond his wisdomes
 hlisan healdað,           þæt se halga þeow
 elne geeode,           þa he ana gesæt
 dygle stowe.           ðær he dryhtnes lof
 
- 160
- 
reahte ond rærde;           oft þurh reorde abead,  
 þam þe þrowera           þeawas lufedon,
 godes ærendu,           þa him gæst onwrah
 lifes snyttru,           þæt he his lichoman
 wynna forwyrnde           ond woruldblissa,
 
- 165
- 
seftra setla           ond symbeldaga,  
 swylce eac idelra           eagena wynna,
 gierelan gielplices.           Him wæs godes egsa
 mara in gemyndum           þonne he menniscum
 þrymme æfter þonce           þegan wolde.
 
- 170
- 
God wæs Guðlac!           He in gæste bær  
 heofoncundne hyht,           hælu geræhte
 ecan lifes.           Him wæs engel neah,
 fæle freoðuweard,           þam þe feara sum
 mearclond gesæt.           þær he mongum wearð
 
- 175
- 
bysen on Brytene,           siþþan biorg gestah  
 eadig oretta,           ondwiges heard.
 Gyrede hine georne           mid gæstlicum
 wæpnum           wong bletsade,
 him to ætstælle           ærest arærde
 
- 180
- 
Cristes rode,           þær se cempa oferwon  
 frecnessa fela.           Frome wurdun monge
 godes þrowera;           we þæs Guðlaces
 deorwyrðne dæl           dryhtne cennað.
 He him sige sealde           ond snyttrucræft,
 
- 185
- 
mundbyrd meahta,           þonne mengu cwom  
 feonda færscytum           fæhðe ræran.
 Ne meahton hy æfeste           anforlætan,
 ac to Guðlaces           gæste gelæddun
 frasunga fela.           Him wæs fultum neah,
 
- 190
- 
engel hine elne trymede,           þonne hy him yrre hweopan,  
 frecne fyres wylme.           Stodan him on feðehwearfum,
 cwædon þæt he on þam beorge           byrnan sceolde
 ond his lichoman           lig forswelgan,
 þæt his earfeþu           eal gelumpe
 
- 195
- 
modcearu mægum,           gif he monna dream  
 of þam orlege           eft ne wolde
 sylfa gesecan,           ond his sibbe ryht
 mid moncynne           maran cræfte
 willum bewitigan,           lætan wræce stille.
 
- 200
- 
Swa him yrsade,           se for ealle spræc  
 feonda mengu.           No þy forhtra wæs
 Guðlaces gæst,           ac him god sealde
 ellen wiþ þam egsan           þæt þæs ealdfeondes
 scyldigra scolu           scome þrowedon;
 
- 205
- 
wæron teonsmiðas           tornes fulle,  
 cwædon þæt him Guðlac           eac gode sylfum
 earfeþa mæst           ana gefremede,
 siþþan he for wlence           on westenne
 beorgas bræce,           þær hy bidinge,
 
- 210
- 
earme ondsacan,           æror mostun  
 æfter tintergum           tidum brucan,
 ðonne hy of waþum           werge cwoman
 restan ryneþragum,           rowe gefegon;
 wæs him seo gelyfed           þurh lytel fæc.
 
- 215
- 
Stod seo dygle stow           dryhtne in gemyndum  
 idel ond æmen,           eþelriehte feor,
 bad bisæce           betran hyrdes.
 To þon ealdfeondas           ondan noman,
 swa hi singales           sorge dreogað.
 
- 220
- 
Ne motun hi on eorþan           eardes brucan,  
 ne hy lyft swefeð           in leoma ræstum,
 ac hy hleolease           hama þoliað,
 in cearum cwiþað,           cwealmes wiscað,
 willen þæt him dryhten           þurh deaðes cwealm
 
- 225
- 
to hyra earfeða           ende geryme.  
 Ne mostun hy Guðlaces           gæste sceþþan,
 ne þurh sarslege           sawle gedælan
 wið lichoman,           ac hy ligesearwum
 ahofun hearmstafas,           hleahtor alegdon,
 
- 230
- 
sorge seofedon,           þa hi swiðra oferstag  
 weard on wonge.           Sceoldon wræcmæcgas
 ofgiefan gnornende           grene beorgas.
 Hwæþre hy þa gena,           godes ondsacan,
 sægdon sarstafum,           swiþe geheton,
 
- 235
- 
þæt he deaþa gedal           dreogan sceolde,  
 gif he leng bide           laþran gemotes,
 hwonne hy mid mengu           maran cwome,
 þa þe for his life           lyt sorgedon.
 Guðlac him ongean þingode,           cwæð þæt hy gielpan ne þorftan
 
- 240
- 
dædum wið dryhtnes meahtum.           "þeah þe ge me deað gehaten,  
 mec wile wið þam niþum genergan           se þe eowrum nydum wealdeð.
 An is ælmihtig god,           se mec mæg eaðe gescyldan;
 he min feorg freoþað.           Ic eow fela wille
 soþa gesecgan.           Mæg ic þis setl on eow
 
- 245
- 
butan earfeðum           ana geðringan.  
 Ne eam ic swa fealog,           swa ic eow fore stonde,
 monna weorudes,           ac me mara dæl
 in godcundum           gæstgerynum
 wunað ond weaxeð,           se me wraþe healdeð.
 
- 250
- 
Ic me anum her           eaðe getimbre  
 hus ond hleonað;           me on heofonum sind
 lare gelonge.           Mec þæs lyt tweoþ
 þæt me engel to           ealle gelædeð
 spowende sped           spreca ond dæda.
 
- 255
- 
Gewitað nu, awyrgde,           werigmode,  
 from þissum earde           þe ge her on stondað,
 fleoð on feorweg.           Ic me frið wille
 æt gode gegyrnan;           ne sceal min gæst mid eow
 gedwolan dreogan,           ac mec dryhtnes hond
 
- 260
- 
mundað mid mægne.           Her sceal min wesan  
 eorðlic eþel,           nales eower leng."
 ða wearð breahtm hæfen.           Beorg ymbstodan
 hwearfum wræcmæcgas.           Woð up astag,
 cearfulra cirm.           Cleopedon monige,
 
- 265
- 
feonda foresprecan,           firenum gulpon:  
 "Oft we ofersegon           bi sæm tweonum
 þeoda þeawas,           þræce modigra,
 þara þe in gelimpe           life weoldon.
 No we oferhygdu           anes monnes
 
- 270
- 
geond middangeard           maran fundon.  
 ðu þæt gehatest           þæt ðu ham on us
 gegan wille,           ðe eart godes yrming.
 Bi hwon scealt þu lifgan,           þeah þu lond age?
 Ne þec mon hider           mose fedeð;
 
- 275
- 
beoð þe hungor ond þurst           hearde gewinnan,  
 gif þu gewitest           swa wilde deor
 ana from eþele.           Nis þæt onginn wiht!
 Geswic þisses setles!           Ne mæg þec sellan ræd
 mon gelæran           þonne þeos mengu eall.
 
- 280
- 
We þe beoð holde           gif ðu us hyran wilt,  
 oþþe þec ungearo           eft gesecað
 maran mægne,           þæt þe mon ne þearf
 hondum hrinan,           ne þin hra feallan
 wæpna wundum.           We þas wic magun
 
- 285
- 
fotum afyllan;           folc in ðriceð  
 meara þreatum           ond monfarum.
 Beoð þa gebolgne,           þa þec breodwiað,
 tredað þec ond tergað,           ond hyra torn wrecað,
 toberað þec blodgum lastum;           gif þu ure bidan þencest,
 
- 290
- 
we þec niþa genægað.           Ongin þe generes wilnian,  
 far þær ðu freonda wene,           gif ðu þines feores recce."
 Gearo wæs Guðlac,           hine god fremede
 on ondsware           ond on elne strong.
 Ne wond he for worde,           ac his wiþerbreocum
 
- 295
- 
sorge gesægde,           cuðe him soð genog:  
 "Wid is þes westen,           wræcsetla fela,
 eardas onhæle           earmra gæsta.
 Sindon wærlogan           þe þa wic bugað.
 þeah ge þa ealle           ut abanne,
 
- 300
- 
ond eow eac gewyrce           widor sæce,  
 ge her ateoð           in þa tornwræce
 sigeleasne sið.           No ic eow sweord ongean
 mid gebolgne hond           oðberan þence,
 worulde wæpen,           ne sceal þes wong gode
 
- 305
- 
þurh blodgyte           gebuen weorðan,  
 ac ic minum Criste           cweman þence
 leofran lace.           Nu ic þis lond gestag,
 fela ge me earda           þurh idel word
 aboden habbað.           Nis min breostsefa
 
- 310
- 
forht ne fæge,           ac me friðe healdeð  
 ofer monna cyn           se þe mægna gehwæs
 weorcum wealdeð.           Nis me wiht æt eow
 leofes gelong,           ne ge me laþes wiht
 gedon motun.           Ic eom dryhtnes þeow,
 
- 315
- 
he mec þurh engel           oft afrefreð.  
 Forðon mec longeþas           lyt gegretað,
 sorge sealdun,           nu mec sawelcund
 hyrde bihealdeð.           Is min hyht mid god,
 ne ic me eorðwelan           owiht sinne,
 
- 320
- 
ne me mid mode           micles gyrne,  
 ac me dogra gehwam           dryhten sendeð
 þurh monnes hond           mine þearfe."
 Swa modgade,           se wið mongum stod,
 awreðed weorðlice           wuldres cempa
 
- 325
- 
engla mægne.           Gewat eal þonan  
 feonda mengu.           Ne wæs se fyrst micel
 þe hi Guðlace           forgiefan þohtan.
 He wæs on elne           ond on eaðmedum,
 bad on beorge,           (wæs him botles neod),
 
- 330
- 
forlet longeþas           lænra dreama.  
 No he hine wið monna           miltse gedælde,
 ac gesynta bæd           sawla gehwylcre,
 þonne he to eorðan           on þam anade
 hleor onhylde.           Him of heofonum wearð
 
- 335
- 
onbryrded breostsefa           bliðe gæste.  
 Oft eahtade,           (wæs him engel neah),
 hu þisse worulde           wynna þorfte
 mid his lichoman           læsast brucan.
 No him fore egsan           earmra gæsta
 
- 340
- 
treow getweode,           ne he tid forsæt  
 þæs þe he for his dryhtne           dreogan sceolde,
 þæt hine æreste           elne binoman
 slæpa sluman           oþþe sæne mod.
 Swa sceal oretta           a in his mode
 
- 345
- 
gode compian,           ond his gæst beran  
 oft on ondan           þam þe eahtan wile
 sawla gehwylcre           þær he gesælan mæg.
 Symle hy Guðlac           in godes willan
 fromne fundon,           þonne flygereowe
 
- 350
- 
þurh nihta genipu           neosan cwoman,  
 þa þe onhæle           eardas weredon,
 hwæþre him þæs wonges           wyn sweðrade;
 woldun þæt him to mode           fore monlufan
 sorg gesohte,           þæt he siþ tuge
 
- 355
- 
eft to eþle.           Ne wæs þæt ongin swylc,  
 ðonne hine engel           on þam anade
 geornast grette           ond him giefe sealde,
 þæt hine ne meahte           meotudes willan
 longað gelettan,           ac he on þæs lareowes
 
- 360
- 
wære gewunade.           Oft worde bicwæð:  
 "Huru, þæs bihofað,           se ðe him halig gæst
 wisað on willan           ond his weorc trymað,
 laþað hine liþum wordum,           gehateð him lifes ræste,
 þæt he þæs latteowes           larum hyre,
 
- 365
- 
ne lete him ealdfeond           eft oncyrran  
 mod from his meotude.           Hu sceal min cuman
 gæst to geoce,           nemne ic gode sylle
 hyrsumne hige,           þæt him heortan geþonc
 ...... ær oþþe sið           ende geweorðe,
 
- 370
- 
þæt ge mec to wundre           wægan motun.  
 Ne mæg min lichoma           wið þas lænan gesceaft
 deað gedælan,           ac he gedreosan sceal,
 swa þeos eorðe eall           þe ic her on stonde.
 ðeah ge minne flæschoman           fyres wylme
 
- 375
- 
forgripen gromhydge           gifran lege,  
 næfre ge mec of þissum wordum onwendað           þendan mec min gewit gelæsteð.
 þeah þe ge hine sarum forsæcen,           ne motan ge mine sawle gretan,
 ac ge on betran gebringað.           Forðan ic gebidan wille
 þæs þe me min dryhten demeð.           Nis me þæs deaþes sorg.
 
- 380
- 
ðeah min ban ond blod           bu tu geweorþen  
 eorþan to eacan,           min se eca dæl
 in gefean fareð,           þær he fægran
 botles bruceð.           Nis þisses beorges setl
 meodumre ne mara           þonne hit men duge
 
- 385
- 
se þe in þrowingum           þeodnes willan  
 dæghwam dreogeð.           Ne sceal se dryhtnes þeow
 in his modsefan           mare gelufian
 eorþan æhtwelan           þonne his anes gemet,
 þæt he his lichoman           lade hæbbe."
 
- 390
- 
ða wæs eft swa ær           ealdfeonda nið,  
 wroht onwylled;           woð oþer
 ne lythwon leoðode,           þonne in lyft astag
 ceargesta cirm.           Symle Cristes lof
 in Guðlaces           godum mode
 
- 395
- 
weox ond wunade,           ond hine weoruda god  
 freoðade on foldan,           swa he feora gehwylc
 healdeð in hælo,           þær se hyra gæst
 þihð in þeawum.           He wæs þeara sum;
 ne won he æfter worulde,           ac he in wuldre ahof
 
- 400
- 
modes wynne.           Hwylc wæs mara þonne se?  
 An oretta           ussum tidum
 cempa gecyðeð           þæt him Crist fore
 woruldlicra ma           wundra gecyðde.
 He hine scilde           wið sceðþendra
 
- 405
- 
eglum onfengum           earmra gæsta;  
 wæron hy reowe           to ræsanne
 gifrum grapum.           No god wolde
 þæt seo sawl þæs           sar þrowade
 in lichoman,           lyfde seþeana
 
- 410
- 
þæt hy him mid hondum           hrinan mosten,  
 ond þæt frið wið hy           gefreoþad wære.
 Hy hine þa hofun           on þa hean lyft,
 sealdon him meahte           ofer monna cynn,
 þæt he fore eagum           eall sceawode
 
- 415
- 
under haligra           hyrda gewealdum  
 in mynsterum           monna gebæru,
 þara þe hyra lifes           þurh lust brucan,
 idlum æhtum           ond oferwlencum,
 gierelum gielplicum,           swa bið geoguðe þeaw,
 
- 420
- 
þær þæs ealdres           egsa ne styreð.  
 No þær þa feondas           gefeon þorfton,
 ac þæs blædes hraðe           gebrocen hæfdon
 þe him alyfed wæs           lytle hwile,
 þæt hy his lichoman           leng ne mostan
 
- 425
- 
witum wælan;           ne him wiht gescod  
 þæs þe hy him to teonan           þurhtogen hæfdon.
 Læddun hine þa of lyfte           to þam leofestan
 earde on eorðan,           þæt he eft gestag
 beorg on bearwe.           Bonan gnornedon,
 
- 430
- 
mændon murnende           þæt hy monnes bearn  
 þream oferþunge,           ond swa þearfendlic
 him to earfeðum           ana cwome,
 gif hy him ne meahte           maran sarum
 gyldan gyrnwræce.           Guðlac sette
 
- 435
- 
hyht in heofonas,           hælu getreowde,  
 hæfde feonda feng           feore gedyged.
 Wæs seo æreste           earmra gæsta
 costung ofercumen.           Cempa wunade
 bliþe on beorge,           wæs his blæd mid god.
 
- 440
- 
ðuhte him on mode           þæt se moncynnes  
 eadig wære           se þe his anum her
 feore gefreoðade,           þæt him feondes hond
 æt þam ytmestan           ende ne scode,
 þonne him se dryhtnes           dom wisade
 
- 445
- 
to þam nyhstan           nydgedale.  
 Hwæþre him þa gena           gyrna gemyndge
 edwitsprecan           ermþu geheton
 tornum teoncwidum.           Treow wæs gecyþed,
 þætte Guðlace           god leanode
 
- 450
- 
ellen mid arum,           þæt he ana gewon.  
 Him se werga gæst           wordum sægde:
 "No we þe þus swiðe           swencan þorftan,
 þær þu fromlice           freonda larum
 hyran wolde,           þa þu hean ond earm
 
- 455
- 
on þis orlege           ærest cwome,  
 ða þu gehete           þæt þec halig gæst
 wið earfeþum           eaðe gescilde,
 for þam myrcelse           þe þec monnes hond
 from þinre onsyne           æþelum ahwyrfde.
 
- 460
- 
In þam mægwlite           monge lifgað,  
 gyltum forgiefene;           nales gode þigað,
 ac hy lichoman           fore lufan cwemað
 wista wynnum.           Swa ge weorðmyndu
 in dolum dreame           dryhtne gieldað.
 
- 465
- 
Fela ge fore monnum miþað           þæs þe ge in mode gehycgað;  
 ne beoð eowre dæda dyrne,           þeah þe ge hy in dygle gefremme.
 We þec in lyft gelæddun,           oftugon þe londes wynna,
 woldun þu þe sylfa gesawe           þæt we þec soð onstældun.
 Ealles þu þæs wite awunne;           forþon þu hit onwendan ne meahtes."
 
- 470
- 
ða wæs agongen           þæt him god wolde  
 æfter þrowinga           þonc gegyldan
 þæt he martyrhad           mode gelufade,
 sealde him snyttru           on sefan gehygdum,
 mægenfæste gemynd.           He wið mongum stod
 
- 475
- 
ealdfeonda,           elne gebylded,  
 sægde him to sorge           þæt hy sigelease
 þone grenan wong           ofgiefan sceoldan:
 "Ge sind forscadene,           on eow scyld siteð!
 Ne cunnon ge dryhten           duguþe biddan,
 
- 480
- 
ne mid eaðmedum           are secan,  
 þeah þe eow alyfde           lytle hwile,
 þæt ge min onwald           agan mosten;
 ne ge þæt geþyldum           þicgan woldan,
 ac mec yrringa           up gelæddon,
 
- 485
- 
þæt ic of lyfte           londa getimbru  
 geseon meahte.           Wæs me swegles leoht
 torht ontyned,           þeah ic torn druge.
 Setton me in edwit           þæt ic eaðe forbær
 rume regulas           ond reþe mod
 
- 490
- 
geongra monna           in godes templum;  
 woldan þy gehyrwan           haligra lof,
 sohtun þa sæmran,           ond þa sellan no
 demdan æfter dædum.           Ne beoð þa dyrne swa þeah.
 Ic eow soð siþþon           secgan wille.
 
- 495
- 
God scop geoguðe           ond gumena dream;  
 ne magun þa æfteryld           in þam ærestan
 blæde geberan,           ac hy blissiað
 worulde wynnum,           oððæt wintra rim
 gegæð in þa geoguðe,           þæt se gæst lufað
 
- 500
- 
onsyn ond ætwist           yldran hades,  
 ðe gemete monige           geond middangeard
 þeowiað in þeawum.           þeodum ywaþ
 wisdom weras,           wlencu forleosað,
 siððan geoguðe           geað gæst aflihð.
 
- 505
- 
þæt ge ne scirað,           ac ge scyldigra  
 synne secgað,           soþfæstra no
 mod ond monþeaw           mæran willað.
 Gefeoð in firenum,           frofre ne wenað,
 þæt ge wræcsiða           wyrpe gebiden.
 
- 510
- 
Oft ge in gestalum stondað;           þæs cymeð steor of heofonum.  
 Me þonne sige sendeð           se usic semon mæg,
 se þe lifa gehwæs           lengu wealdeð."
 Swa hleoþrade           halig cempa;
 wæs se martyre           from moncynnes
 
- 515
- 
synnum asundrad.           Sceolde he sares þa gen  
 dæl adreogan,           ðeah þe dryhten his
 witum weolde.           Hwæt, þæt wundra sum
 monnum þuhte,           þæt he ma wolde
 afrum onfengum           earme gæstas
 
- 520
- 
hrinan leton,           ond þæt hwæþre gelomp!  
 Wæs þæt gen mara,           þæt he middangeard
 sylfa gesohte,           ond his swat ageat
 on bonena hond;           ahte bega geweald,
 lifes ond deaðes,           þa he lustum dreag
 
- 525
- 
eaðmod on eorðan           ehtendra nið.  
 Forþon is nu arlic           þæt we æfæstra
 dæde demen,           secgen dryhtne lof
 ealra þara bisena           þe us bec fore
 þurh his wundra geweorc           wisdom cyþað.
 
- 530
- 
Geofu wæs mid Guðlac           in godcundum  
 mægne gemeted.           Micel is to secgan
 eall æfter orde,           þæt he on elne adreag:
 ðone foregengan           fæder ælmihtig
 wið onhælum           ealdorgewinnum
 
- 535
- 
sylfa gesette,           þær his sawl wearð  
 clæne ond gecostad.           Cuð is wide
 geond middangeard           þæt his mod geþah
 in godes willan;           is þæs gen fela
 to secgenne,           þæs þe he sylfa adreag
 
- 540
- 
under nyðgista           nearwum clommum.  
 He þa sar forseah,           a þære sawle wel
 þæs mundboran           þe þæt mod geheold,
 þæt him ne getweode           treow in breostum,
 ne him gnornunga           gæste scodun,
 
- 545
- 
ac se hearda hyge           halig wunade,  
 oþþæt he þa bysgu           oferbiden hæfde.
 þrea wæron þearle,           þegnas grimme,
 ealle hy þam feore           fyl gehehton.
 No hy hine to deaðe           deman moston,
 
- 550
- 
synna hyrdas,           ac seo sawul bad  
 in lichoman           leofran tide.
 Georne hy ongeaton           þæt hyne god wolde
 nergan wið niþum           ond hyra nydwræce
 deope deman.           Swa dryhten mæg,
 
- 555
- 
ana ælmihtig,           eadigra gehwone  
 wið earfeþum           eaðe gescildan.
 Hwæðre hine gebrohton           bolgenmode,
 wraðe wræcmæcgas,           wuldres cempan,
 halig husulbearn,           æt heldore,
 
- 560
- 
þær firenfulra           fæge gæstas  
 æfter swyltcwale           secan onginnað
 ingong ærest           in þæt atule hus,
 niþer under næssas           neole grundas.
 Hy hine bregdon,           budon orlege,
 
- 565
- 
egsan ond ondan           arleaslice,  
 frecne fore,           swa bið feonda þeaw,
 þonne hy soðfæstra           sawle willað
 synnum beswican           ond searocræftum.
 Ongunnon gromheorte           godes orettan
 
- 570
- 
in sefan swencan,           swiþe geheton  
 þæt he in þone grimman gryre           gongan sceolde,
 hweorfan gehyned           to helwarum,
 ond þær in bendum           bryne þrowian.
 Woldun hy geteon           mid torncwidum
 
- 575
- 
earme aglæcan           in orwennysse,  
 meotudes cempan.           Hit ne meahte swa!
 Cwædon cearfulle,           Criste laðe,
 to Guðlace           mid grimnysse:
 "Ne eart ðu gedefe,           ne dryhtnes þeow
 
- 580
- 
clæne gecostad,           ne cempa god,  
 wordum ond weorcum           wel gecyþed,
 halig in heortan.           Nu þu in helle scealt
 deope gedufan,           nales dryhtnes leoht
 habban in heofonum,           heahgetimbru,
 
- 585
- 
seld on swegle,           forþon þu synna to fela,  
 facna gefremedes           in flæschoman.
 We þe nu willað           womma gehwylces
 lean forgieldan,           þær þe laþast bið
 in ðam grimmestan           gæstgewinne."
 
- 590
- 
Him se eadga wer           ondswarode,  
 Guðlac in gæste           mid godes mægne:
 "Doð efne swa,           gif eow dryhten Crist,
 lifes leohtfruma           lyfan wylle,
 weoruda waldend,           þæt ge his wergengan
 
- 595
- 
in þone laðan leg           lædan motan.  
 þæt is in gewealdum           wuldorcyninges,
 se eow gehynde           ond in hæft bidraf
 under nearone clom,           nergende Crist.
 Eom ic eaðmod his           ombiehthera,
 
- 600
- 
þeow geþyldig.           Ic geþafian sceal  
 æghwær ealles           his anne dom,
 ond him geornlice           gæstgemyndum
 wille wideferh           wesan underþyded,
 hyran holdlice           minum hælende
 
- 605
- 
þeawum ond geþyncðum,           ond him þoncian  
 ealra þara giefena           þe god gescop
 englum ærest           ond eorðwarum;
 ond ic bletsige           bliðe mode
 lifes leohtfruman,           ond him lof singe
 
- 610
- 
þurh gedefne dom           dæges ond nihtes,  
 herge in heortan           heofonrices weard.
 þæt eow æfre ne bið           ufan alyfed
 leohtes lissum,           þæt ge lof moten
 dryhtne secgan,           ac ge deaðe sceolon
 
- 615
- 
weallendne wean           wope besingan,  
 heaf in helle,           nales herenisse
 halge habban           heofoncyninges.
 Ic þone deman           in dagum minum
 wille weorþian           wordum ond dædum,
 
- 620
- 
lufian in life,           swa is lar ond ar  
 to spowendre           spræce gelæded,
 þam þe in his weorcum           willan ræfnað.
 Sindon ge wærlogan,           swa ge in wræcsiðe
 longe lifdon,           lege bisencte,
 
- 625
- 
swearte beswicene,           swegle benumene,  
 dreame bidrorene,           deaðe bifolene,
 firenum bifongne,           feores orwenan,
 þæt ge blindnesse           bote fundon.
 Ge þa fægran gesceaft           in fyrndagum,
 
- 630
- 
gæstlicne goddream,           gearo forsegon,  
 þa ge wiðhogdun           halgum dryhtne.
 Ne mostun ge a wunian           in wyndagum,
 ac mid scome scyldum           scofene wurdon
 fore oferhygdum           in ece fyr,
 
- 635
- 
ðær ge sceolon dreogan           deað ond þystro,  
 wop to widan ealdre;           næfre ge þæs wyrpe gebidað.
 Ond ic þæt gelyfe           in liffruman,
 ecne onwealdan           ealra gesceafta,
 þæt he mec for miltsum           ond mægenspedum,
 
- 640
- 
niðða nergend,           næfre wille  
 þurh ellenweorc           anforlætan,
 þam ic longe           in lichoman
 ond in minum gæste           gode campode
 þurh monigfealdra           mægna gerynu.
 
- 645
- 
Forðon ic getrywe           in þone torhtestan  
 þrynesse þrym,           se geþeahtingum
 hafað in hondum           heofon ond eorðan,
 þæt ge mec mid niþum           næfre motan
 tornmode teon           in tintergu,
 
- 650
- 
mine myrðran           ond mansceaþan,  
 swearte sigelease.           Eom ic soðlice
 leohte geleafan           ond mid lufan dryhtnes
 fægre gefylled           in minum feorhlocan,
 breostum inbryrded           to þam betran ham,
 
- 655
- 
leomum inlyhted           to þam leofestan  
 ecan earde,           þær is eþellond
 fæger ond gefealic           in fæder wuldre,
 ðær eow næfre           fore nergende
 leohtes leoma           ne lifes hyht
 
- 660
- 
in godes rice           agiefen weorþeð,  
 for þam oferhygdum           þe eow in mod astag
 þurh idel gylp           ealles to swiðe.
 Wendun ge ond woldun,           wiþerhycgende,
 þæt ge scyppende           sceoldan gelice
 
- 665
- 
wesan in wuldre.           Eow þær wyrs gelomp,  
 ða eow se waldend           wraðe bisencte
 in þæt swearte susl,           þær eow siððan wæs
 ad inæled           attre geblonden,
 þurh deopne dom           dream afyrred,
 
- 670
- 
engla gemana.           Swa nu awa sceal  
 wesan wideferh,           þæt ge wærnysse
 brynewylm hæbben,           nales bletsunga.
 Ne þurfun ge wenan,           wuldre biscyrede,
 þæt ge mec synfulle           mid searocræftum
 
- 675
- 
under scæd sconde           scufan motan,  
 ne in bælblæsan           bregdon on hinder
 in helle hus,           þær eow is ham sceapen,
 sweart sinnehte,           sacu butan ende,
 grim gæstcwalu.           þær ge gnornende
 
- 680
- 
deað sceolon dreogan,           ond ic dreama wyn  
 agan mid englum           in þam uplican
 rodera rice,           þær is ryht cyning,
 help ond hælu           hæleþa cynne,
 duguð ond drohtað."           ða cwom dryhtnes ar,
 
- 685
- 
halig of heofonum,           se þurh hleoþor abead  
 ufancundne ege           earmum gæstum;
 het eft hraðe           unscyldigne
 of þam wræcsiðe           wuldres cempan
 lædan limhalne,           þæt se leofesta
 
- 690
- 
gæst gegearwad           in godes wære  
 on gefean ferde.           ða wearð feonda þreat
 acol for ðam egsan.           Ofermæcga spræc,
 dyre dryhtnes þegn,           dæghluttre scan.
 Hæfde Guðlaces           gæst in gewealdum
 
- 695
- 
modig mundbora,           meahtum spedig,  
 þeostra þegnas           þreaniedlum bond,
 nyd onsette           ond geneahhe bibead:
 "Ne sy him banes bryce           ne blodig wund,
 lices læla           ne laþes wiht,
 
- 700
- 
þæs þe ge him to dare           gedon motan,  
 ac ge hine gesundne asettaþ           þær ge hine sylfne genoman.
 He sceal þy wonge wealdan,           ne magon ge him þa wic forstondan.
 Ic eom se dema,           se mec dryhten heht
 snude gesecgan,           þæt ge him sara gehwylc
 
- 705
- 
hondum gehælde,           ond him hearsume  
 on his sylfes dom           siþþan wæron.
 Ne sceal ic mine onsyn           fore eowere
 mengu miþan.           Ic eom meotudes þegn.
 Eom ic þara twelfa sum           þe he getreoweste
 
- 710
- 
under monnes hiw           mode gelufade.  
 He mec of heofonum           hider onsende,
 geseah þæt ge on eorðan           fore æfstum
 on his wergengan           wite legdon.
 Is þæt min broþor,           mec his bysgu gehreaw.
 
- 715
- 
Ic þæt gefremme,           þær se freond wunað  
 on þære socne,           þe ic þa sibbe wið hine
 healdan wille,           nu ic his helpan mot,
 þæt ge min onsynn           oft sceawiað.
 Nu ic his geneahhe           neosan wille;
 
- 720
- 
sceal ic his word ond his weorc           in gewitnesse  
 dryhtne lædon.           He his dæde conn."
 ða wæs Guðlaces           gæst geblissad,
 siþþan Bartholomeus           aboden hæfde
 godes ærendu.           Gearwe stodun
 
- 725
- 
hæftas hearsume,           þa þæs halgan word  
 lyt oferleordun.           Ongon þa leofne sið
 dragan domeadig           dryhtnes cempa
 to þam onwillan           eorðan dæle.
 Hy hine bæron           ond him bryce heoldon,
 
- 730
- 
hofon hine hondum           ond him hryre burgun.  
 Wæron hyra gongas           under godes egsan
 smeþe ond gesefte.           Sigehreðig cwom
 bytla to þam beorge.           Hine bletsadon
 monge mægwlitas,           meaglum reordum,
 
- 735
- 
treofugla tuddor,           tacnum cyðdon  
 eadges eftcyme.           Oft he him æte heold,
 þonne hy him hungrige           ymb hond flugon
 grædum gifre,           geoce gefegon.
 Swa þæt milde mod           wið moncynnes
 
- 740
- 
dreamum gedælde,           dryhtne þeowde,  
 genom him to wildeorum wynne,           siþþan he þas woruld forhogde.
 Smolt wæs se sigewong           ond sele niwe,
 fæger fugla reord,           folde geblowen;
 geacas gear budon.           Guþlac moste
 
- 745
- 
eadig ond onmod           eardes brucan.  
 Stod se grena wong           in godes wære;
 hæfde se heorde,           se þe of heofonum cwom,
 feondas afyrde.           Hwylc wæs fægerra
 willa geworden           in wera life,
 
- 750
- 
þara þe yldran           usse gemunde,  
 oþþe we selfe           siþþan cuþen?
 Hwæt we þissa wundra           gewitan sindon!
 Eall þas geeodon           in ussera
 tida timan.           Forþon þæs tweogan ne þearf
 
- 755
- 
ænig ofer eorðan           ælda cynnes,  
 ac swilc god wyrceð           gæsta lifes
 to trumnaþe,           þy læs þa tydran mod
 þa gewitnesse           wendan þurfe,
 þonne hy in gesihþe           soþes brucað.
 
- 760
- 
Swa se ælmihtiga           ealle gesceafte  
 lufað under lyfte           in lichoman,
 monna mægðe           geond middangeard.
 Wile se waldend           þæt we wisdom a
 snyttrum swelgen,           þæt his soð fore us
 
- 765
- 
on his giefena gyld           genge weorðe,  
 ða he us to are           ond to ondgiete
 syleð ond sendeð,           sawlum rymeð
 liþe lifwegas           leohte geræhte.
 Nis þæt huru læsast           þæt seo lufu cyþeð,
 
- 770
- 
þonne heo in monnes           mode getimbreð  
 gæstcunde gife,           swa he Guðlaces
 dagas ond dæde           þurh his dom ahof.
 Wæs se fruma fæstlic           feondum on ondan,
 geseted wið synnum,           þær he siþþan lyt
 
- 775
- 
wære gewonade,           oft his word gode  
 þurh eaðmedu           up onsende,
 let his ben cuman           in þa beorhtan gesceaft,
 þoncade þeodne           þæs þe he in þrowingum
 bidan moste,           hwonne him betre lif
 
- 780
- 
þurh godes willan           agyfen wurde.  
 Swa wæs Guðlaces           gæst gelæded
 engla fæðmum           in uprodor,
 fore onsyne           eces deman
 læddon leoflice.           Him wæs lean geseald,
 
- 785
- 
setl on swegle,           þær he symle mot  
 awo to ealdre           eardfæst wesan,
 bliðe bidan.           Is him bearn godes
 milde mundbora,           meahtig dryhten,
 halig hyrde,           heofonrices weard.
 
- 790
- 
Swa soðfæstra           sawla motun  
 in ecne geard           up gestigan
 rodera rice,           þa þe ræfnað her
 wordum ond weorcum           wuldorcyninges
 lare longsume,           on hyra lifes tid
 
- 795
- 
earniað on eorðan           ecan lifes,  
 hames in heahþu.           þæt beoð husulweras,
 cempan gecorene,           Criste leofe,
 berað in breostum           beorhtne geleafan,
 haligne hyht,           heortan clæne
 
- 800
- 
weorðiað waldend,           habbað wisne geþoht,  
 fusne on forðweg           to fæder eðle,
 gearwaþ gæstes hus,           ond mid gleawnesse
 feond oferfeohtað           ond firenlustas
 forberað in breostum,           broþorsibbe
 
- 805
- 
georne bigongað,           in godes willan  
 swencað hi sylfe,           sawle frætwað
 halgum gehygdum,           heofoncyninges bibod
 fremmað on foldan.           Fæsten lufiað,
 beorgað him bealoniþ           ond gebedu secað,
 
- 810
- 
swincað wið synnum,           healdað soð ond ryht.  
 Him þæt ne hreoweð           æfter hingonge,
 ðonne hy hweorfað           in þa halgan burg,
 gongað gegnunga           to Hierusalem,
 þær hi to worulde           wynnum motun
 
- 815
- 
godes onsyne           georne bihealdan,  
 sibbe ond gesihðe,           þær heo soð wunað,
 wlitig, wuldorfæst,           ealne widan ferh
 on lifgendra           londes wynne.
 ðæt is wide cuð           wera cneorissum,
 
- 820
- 
folcum gefræge,           þætte frymþa god  
 þone ærestan           ælda cynnes
 of þære clænestan,           cyning ælmihtig,
 foldan geworhte.           ða wæs fruma niwe
 ælda tudres,           onstæl wynlic,
 
- 825
- 
fæger ond gefealic.           Fæder wæs acenned  
 Adam ærest           þurh est godes
 on neorxnawong,           þær him nænges wæs
 willan onsyn,           ne welan brosnung,
 ne lifes lyre           ne lices hryre,
 
- 830
- 
ne dreames dryre           ne deaðes cyme,  
 ac he on þam lande           lifgan moste
 ealra leahtra leas,           longe neotan
 niwra gefeana.           þær he no þorfte
 lifes ne lissa           in þam leohtan ham
 
- 835
- 
þurh ælda tid           ende gebidan,  
 ac æfter fyrste           to þam færestan
 heofonrices gefean           hweorfan mostan,
 leomu lic somud           ond lifes gæst,
 ond þær siþþan a           in sindreamum
 
- 840
- 
to widan feore           wunian mostun  
 dryhtne on gesihðe,           butan deaðe forð,
 gif hy halges word           healdan woldun
 beorht in breostum,           ond his bebodu læstan,
 æfnan on eðle.           Hy to ær aþreat
 
- 845
- 
þæt hy waldendes           willan læsten,  
 ac his wif genom           wyrmes larum
 blede forbodene,           ond of beame ahneop
 wæstm biweredne           ofer word godes,
 wuldorcyninges,           ond hyre were sealde
 
- 850
- 
þurh deofles searo           deaðberende gyfl  
 þæt ða sinhiwan           to swylte geteah.
 Siþþan se eþel           uðgenge wearð
 Adame ond Euan,           eardwica cyst
 beorht oðbroden,           ond hyra bearnum swa,
 
- 855
- 
eaferum æfter,           þa hy on uncyððu,  
 scomum scudende,           scofene wurdon
 on gewinworuld.           Weorces onguldon,
 deopra firena,           þurh deaðes cwealm,
 þe hy unsnyttrum           ær gefremedon.
 
- 860
- 
þære synwræce           siþþan sceoldon  
 mægð ond mæcgas           morþres ongyldon,
 godscyldge gyrn           þurh gæstgedal,
 deopra firena.           Deað in geþrong
 fira cynne,           feond rixade
 
- 865
- 
geond middangeard.           Nænig monna wæs  
 of þam sigetudre           siþþan æfre
 godes willan þæs georn,           ne gynnwised,
 þæt he bibugan mæge           þone bitran drync
 þone Eue fyrn           Adame geaf,
 
- 870
- 
byrelade bryd geong;           þæt him bam gescod  
 in þam deoran ham.           Deað ricsade
 ofer foldbuend,           þeah þe fela wære
 gæsthaligra,           þær hi godes willan
 on mislicum           monna gebihþum
 
- 875
- 
æfter stedewonga           stowum fremedon;  
 sume ær, sume sið,           sume in urra
 æfter tælmearce           tida gemyndum
 sigorlean sohtun.           Us secgað bec
 hu Guðlac wearð           þurh godes willan
 
- 880
- 
eadig on Engle.           He him ece geceas  
 meaht ond mundbyrd.           Mære wurdon
 his wundra geweorc           wide ond side,
 breme æfter burgum           geond Bryten innan,
 hu he monge oft           þurh meaht godes
 
- 885
- 
gehælde hygegeomre           hefigra wita,  
 þe hine unsofte,           adle gebundne,
 sarge gesohtun           of siðwegum,
 freorigmode.           Symle frofre þær
 æt þam godes cempan           gearwe fundon,
 
- 890
- 
helpe ond hælo.           Nænig hæleþa is  
 þe areccan mæge           oþþe rim wite
 ealra þara wundra           þe he in worulde her
 þurh dryhtnes giefe           dugeþum gefremede.
 Oft to þam wicum           weorude cwomun
 
- 895
- 
deofla deaðmægen           duguþa byscyrede  
 hloþum þringan,           þær se halga þeow
 elnes anhydig           eard weardade.
 þær hy mislice           mongum reordum
 on þam westenne           woðe hofun
 
- 900
- 
hludne herecirm,           hiwes binotene,  
 dreamum bidrorene.           Dryhtnes cempa,
 from folctoga,           feonda þreatum
 wiðstod stronglice.           Næs seo stund latu
 earmra gæsta,           ne þæt onbid long,
 
- 905
- 
þæt þa wrohtsmiðas           wop ahofun,  
 hreopun hreðlease,           hleoþrum brugdon.
 Hwilum wedende           swa wilde deor
 cirmdon on corðre,           hwilum cyrdon eft
 minne mansceaþan           on mennisc hiw
 
- 910
- 
breahtma mæste,           hwilum brugdon eft  
 awyrgde wærlogan           on wyrmes bleo,
 earme adloman           attre spiowdon.
 Symle hy Guðlac           gearene fundon,
 þonces gleawne.           He geþyldum bad,
 
- 915
- 
þeah him feonda hloð           feorhcwealm bude.  
 Hwilum him to honda           hungre geþreatad
 fleag fugla cyn,           þær hy feorhnere
 witude fundon           ond hine weorðedon
 meaglum stefnum.           Hwilum mennisce
 
- 920
- 
aras eaðmedum           eft neosedon,  
 ond þær siðfrome           on þam sigewonge
 æt þam halgan þeowan           helpe gemetton,
 ferðþes frofre.           Nænig forþum wæs,
 þæt he æwiscmod           eft siðade,
 
- 925
- 
hean, hyhta leas,           ac se halga wer  
 ælda gehwylces           þurh þa æþelan meaht,
 þe hine seoslige           sohtun on ðearfe,
 hæleð hygegeomre,           hælde bu tu
 lic ond sawle,           þenden lifes weard,
 
- 930
- 
ece ælmihtig,           unnan wolde  
 þæt he blædes her           brucan moste,
 worulde lifes.           Wæs gewinnes þa
 yrmþa for eorðan           endedogor
 þurh nydgedal           neah geþrungen,
 
- 935
- 
siþþan he on westenne           wiceard geceas,  
 fiftynu gear,           þa wæs frofre gæst
 eadgum æbodan           ufan onsended,
 halig of heahþu.           Hreþer innan born,
 afysed on forðsið.           Him færinga
 
- 940
- 
adl in gewod.           He on elne swa þeah  
 ungeblyged bad           beorhtra gehata
 bliþe in burgum.           Wæs þam bancofan
 æfter nihtglome           neah geþrungen,
 breosthord onboren.           Wæs se bliþa gæst
 
- 945
- 
fus on forðweg.           Nolde fæder engla  
 in þisse wonsælgan           worulde life
 leahtra leasne           longfyrst ofer þæt
 wunian leton,           þe him on weorcum her
 on his dagena tid           dædum gecwemde
 
- 950
- 
elne unslawe.           ða se ælmihtiga  
 let his hond cuman           þær se halga þeow,
 deormod on degle           domeadig bad,
 heard ond hygerof.           Hyht wæs geniwad,
 blis in breostum.           Wæs se bancofa
 
- 955
- 
adle onæled,           inbendum fæst,  
 lichord onlocen.           Leomu hefegedon,
 sarum gesohte.           He þæt soð gecneow
 þæt hine ælmihtig           ufan neosade,
 meotud fore miltsum.           He his modsefan
 
- 960
- 
wið þam færhagan           fæste trymede  
 feonda gewinna.           Næs he forht seþeah,
 ne seo adlþracu           egle on mode,
 ne deaðgedal,           ac him dryhtnes lof
 born in breostum,           brondhat lufu
 
- 965
- 
sigorfæst in sefan,           seo him sara gehwylc  
 symle forswiðde.           Næs him sorgcearu
 on þas lænan tid,           þeah his lic ond gæst
 hyra somwiste,           sinhiwan tu,
 deore gedælden.           Dagas forð scridun,
 
- 970
- 
nihthelma genipu.           Wæs neah seo tid  
 þæt he fyrngewyrht           fyllan sceolde
 þurh deaðes cyme,           domes hleotan,
 efne þæs ilcan           þe usse yldran fyrn
 frecne onfengon,           swa him biforan worhton
 
- 975
- 
þa ærestan           ælda cynnes.  
 ða wæs Guðlace           on þa geocran tid
 mægen gemeðgad,           mod swiþe heard,
 elnes anhydig.           Wæs seo adl þearl,
 hat ond heorogrim.           Hreþer innan weol,
 
- 980
- 
born banloca.           Bryþen wæs ongunnen  
 þætte Adame           Eue gebyrmde
 æt fruman worulde.           Feond byrlade
 ærest þære idese,           ond heo Adame,
 hyre swæsum were,           siþþan scencte
 
- 985
- 
bittor bædeweg.           þæs þa byre siþþan  
 grimme onguldon           gafulrædenne
 þurh ærgewyrht,           þætte ænig ne wæs
 fyra cynnes           from fruman siððan
 mon on moldan,           þætte meahte him
 
- 990
- 
gebeorgan ond bibugan           þone bleatan drync,  
 deopan deaðweges,           ac him duru sylfa
 on þa sliðnan tid           sona ontyneð,
 ingong geopenað.           Ne mæg ænig þam
 flæsce bifongen           feore wiðstondan,
 
- 995
- 
ricra ne heanra,           ac hine ræseð on  
 gifrum grapum.           Swa wæs Guðlace
 enge anhoga           ætryhte þa
 æfter nihtscuan           neah geþyded,
 wiga wælgifre.           Hine wunade mid
 
- 1000
- 
an ombehtþegn,           se hine æghwylce  
 daga neosade.           Ongan ða deophydig,
 gleawmod gongan           to godes temple,
 þær he eþelbodan           inne wiste,
 þone leofestan           lareow gecorenne,
 
- 1005
- 
ond þa in eode           eadgum to spræce,  
 wolde hyrcnigan           halges lara,
 mildes meþelcwida.           Fonde þa his mondryhten
 adlwerigne;           him ðæt in gefeol
 hefig æt heortan.           Hygesorge wæg,
 
- 1010
- 
micle modceare.           Ongan ða his magu frignan:  
 "Hu gewearð þe þus,           winedryhten min,
 fæder, freonda hleo,           ferð gebysgad,
 nearwe genæged?           Ic næfre þe,
 þeoden leofesta,           þyslicne ær
 
- 1015
- 
gemette þus meðne.           Meaht þu meðelcwidum  
 worda gewealdan?           Is me on wene geþuht,
 þæt þe untrymnes           adle gongum
 on þisse nyhstan           niht bysgade,
 sarbennum gesoht.           þæt me sorgna is
 
- 1020
- 
hatost on hreþre,           ær þu hyge minne  
 ferð afrefre.           Wast þu, freodryhten,
 hu þeos adle scyle           ende gesettan?"
 Him þa sið oncwæð,           sona ne meahte
 oroð up geteon;           wæs him in bogen
 
- 1025
- 
bittor bancoþa.           Beald reordade  
 eadig on elne,           ondcwis ageaf:
 "Ic wille secgan           þæt me sar gehran,
 wærc in gewod           in ðisse wonnan niht,
 lichord onleac.           Leomu hefegiað,
 
- 1030
- 
sarum gesohte.           Sceal þis sawelhus,  
 fæge flæschoma,           foldærne biþeaht,
 leomu lames geþacan,           legerbedde fæst
 wunian wælræste.           Wiga nealæceð,
 unlæt laces.           Ne bið þæs lengra swice
 
- 1035
- 
sawelgedales           þonne seofon niht  
 fyrstgemearces,           þæt min feorh heonan
 on þisse eahteþan           ende geseceð
 dæg scriþende.           þonne dogor beoð
 on moldwege           min forð scriþen,
 
- 1040
- 
sorg gesweðrad,           ond ic siþþan mot  
 fore meotudes cneowum           meorda hleotan,
 gingra geafena,           ond godes lomber
 in sindreamum           siþþan awo
 forð folgian;           is nu fus ðider
 
- 1045
- 
gæst siþes georn.           Nu þu gearwe const  
 leoma lifgedal;           long is þis onbid
 worulde lifes."           ða wæs wop ond heaf,
 geongum geocor sefa,           geomrende hyge,
 siþþan he gehyrde           þæt se halga wæs
 
- 1050
- 
forðsiþes fus.           He þæs færspelles  
 fore his mondryhtne           modsorge wæg,
 hefige æt heortan.           Hreþer innan swearc,
 hyge hreowcearig,           þæs þe his hlaford geseah
 ellorfusne.           He þæs onbæru
 
- 1055
- 
habban ne meahte,           ac he hate let  
 torn þoliende           tearas geotan,
 weallan wægdropan.           Wyrd ne meahte
 in fægum leng           feorg gehealdan,
 deore frætwe,           þonne him gedemed wæs.
 
- 1060
- 
Ongeat gæsta halig           geomormodes  
 drusendne hyge.           Ongan þa duguþa hleo,
 glædmod gode leof,           geongran retan,
 wine leofestan           wordum negan:
 "Ne beo þu unrot,           ðeah þeos adl me
 
- 1065
- 
innan æle.           Nis me earfeðe  
 to geþolianne           þeodnes willan,
 dryhtnes mines,           ne ic þæs deaðes hafu
 on þas seocnan tid           sorge on mode,
 ne ic me herehloðe           helle þegna
 
- 1070
- 
swiðe onsitte,           ne mæg synne on me  
 facnes frumbearn           fyrene gestælan,
 lices leahtor,           ac in lige sceolon
 sorgwylmum soden           sar wanian,
 wræcsið wepan,           wilna biscirede
 
- 1075
- 
in þam deaðsele           duguða gehwylcre,  
 lufena ond lissa.           Min þæt leofe bearn,
 ne beo þu on sefan to seoc.           Ic eom siþes fus
 upeard niman           edleana georn
 in þam ecan gefean,           ærgewyrhtum
 
- 1080
- 
geseon sigora frean,           min þæt swæse bearn.  
 Nis me wracu ne gewin,           þæt ic wuldres god
 sece swegelcyning,           þær is sib ond blis,
 domfæstra dream,           dryhten ondweard,
 þam ic georne           gæstgerynum,
 
- 1085
- 
in þas dreorgan tid           dædum cwemde,  
 mode ond mægne.           Ic þa meorde wat
 leahtorlease,           lean unhwilen,
 halig on heahþu.           þær min hyht myneð
 to gesecenne,           sawul fundað
 
- 1090
- 
of licfate           to þam longan gefean  
 in eadwelan.           Nis þes eþel me
 ne sar ne sorg.           Ic me sylfum wat
 æfter lices hryre           lean unhwilen."
 ða se wuldormaga           worda gestilde,
 
- 1095
- 
rof runwita;           wæs him ræste neod,  
 reonigmodum.           Rodor swamode
 ofer niðða bearn,           nihtrim scridon,
 deorc ofer dugeðum.           þa se dæg bicwom
 on þam se lifgenda           in lichoman,
 
- 1100
- 
ece ælmihtig           ærist gefremede,  
 dryhten mid dreame,           ða he of deaðe aras
 onwald of eorðan           in þa eastortid,
 ealra þrymma þrym,           ðreata mæstne
 to heofonum ahof,           ða he from helle astag.
 
- 1105
- 
Swa se eadga wer           in þa æþelan tid  
 on þone beorhtan dæg           blissum hremig,
 milde ond gemetfæst,           mægen unsofte
 elne geæfnde.           Aras ða eorla wynn,
 heard hygesnottor,           swa he hraþost meahte,
 
- 1110
- 
meðe for ðam miclan bysgum.           Ongon þa his mod staþelian  
 leohte geleafan,           lac onsægde
 deophycgende           dryhtne to willan
 gæstgerynum           in godes temple,
 ond his þegne ongon,           swa þam þeodne geras,
 
- 1115
- 
þurh gæstes giefe           godspel bodian,  
 secgan sigortacnum,           ond his sefan trymman
 wundrum to wuldre           in þa wlitigan gesceaft
 to eadwelan,           swa he ær ne sið
 æfre to ealdre           oðre swylce
 
- 1120
- 
on þas lænan tid           lare gehyrde,  
 ne swa deoplice           dryhtnes geryne
 þurh menniscne           muð areccan
 on sidum sefan.           Him wæs soþra geþuht
 þæt hit ufancundes           engles wære
 
- 1125
- 
of swegldreamum,           swiþor micle  
 mægenþegnes word,           þonne æniges monnes lar,
 wera ofer eorðan.           Him þæt wundra mæst
 gesewen þuhte,           þæt swylc snyttrucræft
 ænges hæleða her           hreþer weardade,
 
- 1130
- 
dryhta bearna,           wæs þæs deoplic eall  
 word ond wisdom,           ond þæs weres stihtung,
 mod ond mægencræft,           þe him meotud engla,
 gæsta geocend           forgiefen hæfde.
 Wæron feowere ða           forð gewitene
 
- 1135
- 
dagas on rime,           þæs se dryhtnes þegn  
 on elne bad,           adle gebysgad,
 sarum geswenced.           Ne he sorge wæg
 geocorne sefan           gæstgedales,
 dreorigne hyge.           Deað nealæcte,
 
- 1140
- 
stop stalgongum,           strong ond hreðe  
 sohte sawelhus.           Com se seofeða dæg
 ældum ondweard,           þæs þe him in gesonc,
 hat, heortan neah,           hildescurum
 flacor flanþracu,           feorhhord onleac,
 
- 1145
- 
searocægum gesoht.           Ongon ða snottor hæle,  
 ar, onbehtþegn,           æþeles neosan
 to þam halgan hofe,           fond þa hlingendne
 fusne on forðsiþ           frean unwenne,
 gæsthaligne           in godes temple
 
- 1150
- 
soden sarwylmum.           Wæs þa sihste tid  
 on midne dæg,           wæs his mondryhtne
 endedogor           ætryhte þa.
 Nearwum genæged           nydcostingum,
 awrecen wælpilum,           wlo ne meahte
 
- 1155
- 
oroð up geteon,           ellenspræce  
 hleoþor ahebban.           Ongon ða hygegeomor,
 freorig ond ferðwerig,           fusne gretan,
 meðne modglædne,           bæd hine þurh mihta scyppend,
 gif he his wordcwida           wealdan meahte,
 
- 1160
- 
spræce ahebban,           þæt him on spellum gecyðde,  
 onwrige worda gongum,           hu he his wisna truwade,
 drohtes on ðære dimman adle,           ærðon hine deað onsægde.
 Him se eadga wer           ageaf ondsware,
 leof mon leofum,           þeah he late meahte,
 
- 1165
- 
eorl ellenheard,           oreþe gebredan:  
 "Min þæt swæse bearn,           nis nu swiþe feor
 þam ytemestan           endedogor
 nydgedales,           þæt ðu þa nyhstan scealt
 in woruldlife           worda minra,
 
- 1170
- 
næfre leana biloren,           lare gehyran,  
 noht longe ofer þis.           Læst ealle well
 wære ond winescype,           word þa wit spræcon,
 leofast manna."           "Næfre ic lufan sibbe,
 þeoden, æt þearfe           þine forlæte
 
- 1175
- 
asanian!"           "Beo þu on sið gearu,  
 siþþan lic ond leomu           ond þes lifes gæst
 asundrien           somwist hyra
 þurh feorggedal.           Fys æfter þon
 þæt þu gesecge           sweostor minre,
 
- 1180
- 
þære leofestan,           on longne weg  
 to þam fægran gefean           forðsið minne,
 on ecne eard,           ond hyre eac gecyð
 wordum minum,           þæt ic me warnade
 hyre onsyne           ealle þrage
 
- 1185
- 
in woruldlife,           for ðy ic wilnode  
 þæt wit unc eft           in þam ecan gefean
 on sweglwuldre           geseon mostun
 fore onsyne           eces deman
 leahtra lease.           þær sceal lufu uncer
 
- 1190
- 
wærfæst wunian,           þær wit wilna a  
 in ðære beorhtan byrig           brucan motun,
 eades mid englum.           ðu hyre eac saga
 þæt heo þis banfæt           beorge bifæste,
 lame biluce,           lic orsawle
 
- 1195
- 
in þeostorcofan,           þær hit þrage sceal  
 in sondhofe           siþþan wunian."
 ða wearð modgeþanc           miclum gebisgad,
 þream forþrycced,           þurh þæs þeodnes word,
 ombehtþegne,           þa he ædre oncneow
 
- 1200
- 
frean feorhgedal,           þæt hit feor ne wæs,  
 endedogor.           Ongon þa ofostlice
 to his winedryhtne           wordum mæðlan:
 "Ic þec halsige,           hæleþa leofost
 gumena cynnes,           þurh gæsta weard,
 
- 1205
- 
þæt þu hygesorge           heortan minre  
 geeþe, eorla wyn.           Nis þe ende feor,
 þæs þe ic on galdrum           ongieten hæbbe.
 Oft mec geomor sefa           gehþa gemanode,
 hat æt heortan,           hyge gnornende
 
- 1210
- 
nihtes nearwe,           ond ic næfre þe,  
 fæder, frofor min,           frignan dorste.
 Symle ic gehyrde,           þonne heofones gim,
 wyncondel wera,           west onhylde,
 sweglbeorht sunne           setlgonges fus
 
- 1215
- 
on æfentid,           oþerne mid þec,  
 þegn æt geþeahte.           Ic þæs þeodnes word,
 ares uncuþes           oft neosendes,
 dægwoman bitweon           ond þære deorcan niht,
 meþelcwide mæcges,           ond on morgne swa,
 
- 1220
- 
ongeat geomormod,           gæstes spræce,  
 gleawes in geardum.           Huru, ic giet ne wat,
 ær þu me, frea min,           furþor cyðe
 þurh cwide þinne,           hwonan his cyme sindon."
 ða se eadga wer           ageaf ondsware
 
- 1225
- 
leofum æfter longre hwile,           swa he late meahte,  
 elnes oncyðig,           oreþe gewealdan:
 "Hwæt, þu me, wine min,           wordum nægest,
 fusne frignest,           þæs þe ic furþum ær
 æfre on ealdre           ængum ne wolde
 
- 1230
- 
monna ofer moldan           melda weorðan,  
 þegne on þeode,           butan þe nu ða,
 þy læs þæt wundredan           weras ond idesa,
 ond on geað gutan,           gieddum mænden
 bi me lifgendum.           Huru, ic nolde sylf
 
- 1235
- 
þurh gielpcwide           gæstes mines  
 frofre gelettan,           ne fæder mines
 æfre geæfnan,           æbylg godes.
 Symle me onsende           sigedryhten min,
 folca feorhgiefa,           siþþan ic furþum ongon
 
- 1240
- 
on þone æfteran           anseld bugan  
 geargemearces,           gæst haligne,
 engel ufancundne,           se mec efna gehwam,
 meahtig meotudes þegn,           ond on morgne eft,
 sigorfæst gesohte,           ond me sara gehwylc
 
- 1245
- 
gehælde hygesorge,           ond me in hreþre bileac  
 wuldres wilboda           wisdomes giefe
 micle monigfealdran           þonne ænig mon wite
 in life her,           þe me alyfed nis
 to gecyþenne           cwicra ængum
 
- 1250
- 
on foldwege           fira cynnes,  
 þæt me ne meahte           monna ænig
 bideaglian           hwæt he dearninga
 on hyge hogde           heortan geþoncum,
 siþþan he me fore eagum           onsyne wearð.
 
- 1255
- 
A ic on mode mað           monna gehwylcne  
 þeodnes þrymcyme           oð þisne dæg.
 Leofast monna,           nu ic for lufan þinre,
 ond geferscype           þæt wit fyrn mid unc
 longe læstan,           nelle ic lætan þe
 
- 1260
- 
æfre unrotne           æfter ealdorlege  
 meðne modseocne           minre geweorðan,
 soden sorgwælmum.           A ic sibbe wiþ þe
 healdan wille.           Nu of hreþerlocan
 to þam soþan gefean           sawel fundað.
 
- 1265
- 
Nis seo tid latu,           tydrað þis banfæt,  
 greothord gnornað,           gæst hine fyseð
 on ecne geard,           utsiþes georn
 on sellan gesetu.           Nu ic swiðe eom
 weorce gewergad."           ða to þam wage gesag,
 
- 1270
- 
heafelan onhylde,           hyrde þa gena  
 ellen on innan.           Oroð stundum teah
 mægne modig,           him of muðe cwom
 swecca swetast.           Swylce on sumeres tid
 stincað on stowum           staþelum fæste
 
- 1275
- 
wynnum æfter wongum           wyrta geblowene,  
 hunigflowende,           swa þæs halgan wæs
 ondlongne dæg           oþ æfen forð
 oroð up hlæden.           þa se æþela glæm
 setlgong sohte,           swearc norðrodor
 
- 1280
- 
won under wolcnum,           woruld miste oferteah,  
 þystrum biþeahte,           þrong niht ofer tiht
 londes frætwa.           ða cwom leohta mæst,
 halig of heofonum           hædre scinan,
 beorhte ofer burgsalu.           Bad se þe sceolde
 
- 1285
- 
eadig on elne           endedogor,  
 awrecen wælstrælum.           Wuldres scima,
 æþele ymb æþelne,           ondlonge niht
 scan scirwered.           Scadu sweþredon,
 tolysed under lyfte.           Wæs se leohta glæm
 
- 1290
- 
ymb þæt halge hus,           heofonlic condel,  
 from æfenglome           oþþæt eastan cwom
 ofer deop gelad           dægredwoma,
 wedertacen wearm.           Aras se wuldormago,
 eadig elnes gemyndig,           spræc to his onbehtþegne,
 
- 1295
- 
torht to his treowum gesiþe:           "Tid is þæt þu fere,  
 ond þa ærendu           eal biþence,
 ofestum læde,           swa ic þe ær bibead,
 lac to leofre.           Nu of lice is,
 goddreama georn,           gæst swiðe fus."
 
- 1300
- 
Ahof þa his honda,           husle gereorded,  
 eaðmod þy æþelan gyfle,           swylce he his eagan ontynde,
 halge heafdes gimmas,           biseah þa to heofona rice,
 glædmod to geofona leanum,           ond þa his gæst onsende
 weorcum wlitigne           in wuldres dream.
 
- 1305
- 
ða wæs Guðlaces           gæst gelæded  
 eadig on upweg.           Englas feredun
 to þam longan gefean,           lic colode,
 belifd under lyfte.           ða þær leoht ascan,
 beama beorhtast.           Eal þæt beacen wæs
 
- 1310
- 
ymb þæt halge hus,           heofonlic leoma,  
 from foldan up           swylce fyren tor
 ryht aræred           oð rodera hrof,
 gesewen under swegle,           sunnan beorhtra,
 æþeltungla wlite.           Engla þreatas
 
- 1315
- 
sigeleoð sungon,           sweg wæs on lyfte  
 gehyred under heofonum,           haligra dream.
 Swa se burgstede wæs           blissum gefylled,
 swetum stencum           ond sweglwundrum,
 eadges yrfestol,           engla hleoðres,
 
- 1320
- 
eal innanweard.           þær wæs ænlicra  
 ond wynsumra           þonne hit in worulde mæge
 stefn areccan,           hu se stenc ond se sweg,
 heofonlic hleoþor           ond se halga song,
 gehyred wæs,           heahþrym godes,
 
- 1325
- 
breahtem æfter breahtme.           Beofode þæt ealond,  
 foldwong onþrong.           ða afyrhted wearð
 ar, elnes biloren,           gewat þa ofestlice
 beorn unhyðig,           þæt he bat gestag,
 wæghengest wræc,           wæterþisa for,
 
- 1330
- 
snel under sorgum.           Swegl hate scan,  
 blac ofer burgsalo.           Brimwudu scynde,
 leoht, lade fus.           Lagumearg snyrede,
 gehlæsted to hyðe,           þæt se hærnflota
 æfter sundplegan           sondlond gespearn,
 
- 1335
- 
grond wið greote.           Gnornsorge wæg  
 hate æt heortan,           hyge geomurne,
 meðne modsefan,           se þe his mondryhten,
 life bilidenne,           last weardian
 wiste, wine leofne.           Him þæs wopes hring
 
- 1340
- 
torne gemonade.           Teagor yðum weol,  
 hate hleordropan,           ond on hreþre wæg
 micle modceare.           He þære mægeð sceolde
 lace gelædan           laðspel to soð.
 Cwom þa freorigferð           þær seo fæmne wæs,
 
- 1345
- 
wuldres wynmæg.           He þa wyrd ne mað,  
 fæges forðsið.           Fusleoð agol
 wineþearfende,           ond þæt word acwæð:
 "Ellen biþ selast           þam þe oftost sceal
 dreogan dryhtenbealu,           deope behycgan
 
- 1350
- 
þroht þeodengedal,           þonne seo þrag cymeð,  
 wefen wyrdstafum.           þæt wat se þe sceal
 aswæman sarigferð,           wat his sincgiefan
 holdne biheledne.           He sceal hean þonan
 geomor hweorfan.           þam bið gomenes wana
 
- 1355
- 
ðe þa earfeða           oftost dreogeð  
 on sargum sefan.           Huru, ic swiðe ne þearf
 hinsiþ behlehhan.           Is hlaford min,
 beorna bealdor,           ond broþor þin,
 se selesta           bi sæm tweonum
 
- 1360
- 
þara þe we on Engle           æfre gefrunen  
 acennedne           þurh cildes had
 gumena cynnes,           to godes dome,
 werigra wraþu,           worulddreamum of,
 winemæga wyn,           in wuldres þrym,
 
- 1365
- 
gewiten, winiga hleo,           wica neosan  
 eardes on upweg.           Nu se eorðan dæl,
 banhus abrocen           burgum in innan
 wunað wælræste,           ond se wuldres dæl
 of licfæte           in leoht godes
 
- 1370
- 
sigorlean sohte,           ond þe secgan het  
 þæt git a mosten           in þam ecan gefean
 mid þa sibgedryht           somudeard niman,
 weorca wuldorlean,           willum neotan
 blædes ond blissa.           Eac þe abeodan het
 
- 1375
- 
sigedryhten min,           þa he wæs siþes fus,  
 þæt þu his lichoman,           leofast mægða,
 eorðan biðeahte.           Nu þu ædre const
 siðfæt minne.           Ic sceal sarigferð,
 heanmod hweorfan,           hyge drusendne."